Overvannsproblematikken, rørinspeksjon, rørfornying og reservevannledning er noen av fokusområdene for oss i Narvik Vann, forteller daglig leder Trude R. Bertnes og avdelingsleder i prosjektavdelingen, Thomas Brændvik. Foto: Odd Borgestrand

Best på vann, men mye forsvinner i Narvik

23.10.2017

Tre ganger har Narvik vunnet konkurransen om landets beste drikkevann, men byen har i flere år slitt med et stort svinn.  55 prosent av vannet ble borte på veien for fem år siden ifølge en studie fra NTNU. Nå har Narvik Vann tatt grep og kommet seg under 40 prosent i Narvik by.

I tettstedet Bjerkvik, som også er en del av Narvik kommune, var lekkasjeprosenten i 2014 på utrolige 74 prosent. Målet var å komme ned i 50 prosent innen 2020. Det målet er allerede nådd, men 45,8 prosent er fortsatt et høyt tall, innrømmer daglig leder Trude R. Bertnes.

Høy lekkasjeprosent

Lekkasjeprosenten vår er for høy, innrømmer Trude R. Bertnes. Det er de private stikkledningene som lekker mest i kommunen. I fjor ble det registrert totalt 29 private vannlekkasjer og 13 kommunale lekkasjer.  Kommunen har eget lekkasjelyttingsutstyr og egne medarbeidere har dette som sitt fokusområde. Vannforbruket har gått ned de siste årene, blant annet som følge av økt innsats på sanering. Det er nå også satt i gang flere prosjekter med separering. 
-Overvannsproblematikken er også en kjempeutfordring for oss. Vår beliggenhet tilsier at vi må ta dette virkelig på alvor, sier Bertnes.
Planarbeid for overvannshåndtering i Narvik sentrum er godt i gang, og her blir det kryssinger under både veier og jernbane for å lede vannet ut i fjorden.

Prosjektingeniør Bjørn Sørensen mener det er viktig å unngå graving der det er fornuftig.
-Siden vår første ledningsfornyelse med utblokking i 2010 har vi fornyet om lag 500 meter med NoDig-metoder. Det lengste strekket var utblokking på 240 meter langs jernbanelinja i sentrum av Narvik.
-Noe av utfordringen er at riggkostnadene er høye for selskapene som har spesialisert seg på NoDig. Alle selskapene holder til sørpå, og vi bør nok samordne oss i større grad i hele regionen for å få ned kostnadene, mener Bertnes.

Betydelige investeringer

Det står ikke på viljen i Narvik. De neste fem årene skal Narvik Vann investere nærmere 350 millioner kroner innen vann og avløp. Det er mange og kostnadskrevende prosjekter som skal realiseres. Et nytt og stort avløpsrenseanlegg i byen sto klart i sommer, med en prislapp på 70 millioner kroner. Ny ledning for reservevann er beregnet til 26 millioner, ny drikkevannskilde og høydebasseng til Bjerkvik vil komme på drøye 30 millioner og Djupvik og Fagerjord vannverk stikker av gårde med 40 millioner kroner. I tillegg kommer utbedringer av eksisterende anlegg, renovering av ledningsnett og lekkasjesøk, for å nevne noe.

Narvik Vann har et mål om å sanere 1000 meter vannledning pr år. Snittet de tre siste årene har vært på 864 m. I 2016 ble det bare sanert 525 meter, mens planen for 2017 er på 1400 meter med vannledninger.

Utfordringen for Narvik Vann er at prosjektene er mange men det er krevende å forutse framdriften.
Narvik Vann hadde i fjor drøyt 50 millioner kroner til disposisjon på vedlikehold og investeringer på vannsektoren.  Bare 18 millioner ble benyttet, og det resterende ble overført til inneværende år. Framdriften i reservevannprosjektet ble forsinket, og dermed ble pengene stående på konto. En rekke andre, mindre prosjekter er heller ikke kommet godt i gang. Situasjonen er den samme på avløp. Det nye avløpsrenseanlegget er også forsinket, og innen avløp er om lag halvparten av bevilgede midler benyttet i 2016.

Daglig leder i Narvik Vann, Trude R. Bertnes,  blir en av våre foredragsholdere på Hallingtreff.

Umbraco CMS fra MarkedsPartner