Geoteknikerens viktigste verktøy

Av: Jørn Søderholm

– Der vi blir involvert blir vi ofte sett på som urasjonelle og kostbare. Men vi er der for å ivareta regelverket og sørge for trygge bygge- og arbeidsforhold.

Det sa Ole Aabel Tryggestad i et innlegg på Hallingtreff tirsdag. Der var han første innleder på scenen i dagens første tema: Grunnforhold.

Tryggestad er representant for en ettertraktet gruppe fagfolk i dagens anleggs- og VA-marked. Han er nemlig geotekniker, og avdelingsleder for geo i Multiconsult AS. Geoteknikere som faggruppe har mye å gjøre om dagen.

Økt etterspørsel etter geoteknikere

Én av årsakene er økende fokus på kvikkleireproblematikk etter Gjerdrum er én av årsakene. En annen er nye og strengere krav til grøftesikring, der geoteknikere nå skal inn bildet så snart grøftedybden overstiger to meter. Det vil i praksis si at de fleste grøfter til avløpsledninger krever geotekniker-innsats.

I innlegget orienterte han om de viktigste verktøyene en geotekniker råder over, og hvordan grunnundersøkelser foregår sett fra geoteknikerens ståsted. Og til en smule overraskelse for ikke-geoteknikere er altså tungen et relevant verktøy.

Geoteknikere opererer med en organisering og fordeling der ulike masser skilles med størrelse på partikler, med en skala som spenner fra blokk som de største til silt og leire med svært små partikler. Så små at det ikke er bare-bare å måle forskjellen. Her kommer altså smakssansen inn som et "hjelpemiddel" for å skille mellom dem.

– Forskjellen på silt og leire? Silten smaker noe når du putter den i munnen. Leiren bare forsvinner, sa Tryggestad.

Er det så nøye med forskjellen på silt og leire da? Det kan det fort være: Det er nemlig kun leire som blir kvikk.

Digitale og analoge verktøy 

Geoteknikere spiller ellers på et spekter av digitale og analoge verktøy.

• Nasjonal database for grunnundersøkelser – NADAG – er en av de digitale. Inneholder innsamlede data om grunnundersøkelser hos NGU.
• Gamle arkiver er en viktig kilde. Både hos entreprenører og andre firmaer, og i byggesaker og annet arkivmateriale hos kommunene.
• NGUs nasjonale geologiske kart på nett. Gir viktige indikasjoner om soner, selv om grensene mellom dem ikke nødvendigvis er helt eksakte.
• NVE Atlas.

En av de viktigste skillelinjene i geoteknikken er marint avsatt leire. Altså der det har vært hav og sjøbunn på et eller annet tidspunkt. Det er nemlig kun i marint avsatt leire at kvikkleire i det hele tatt er aktuelt. I NVE Atlas kan man blant annet se at havet på et tidlig tidspunkt har strukket seg helt opp til Nesbyen og Gol i Hallingdalen.

Over eller under marine grense

– Kvikkleire forekommer bare i marint avsatt leire. Den første undersøkelsen på et område er dermed å se om det ligger over eller under den marine grensen. I Trondheim går den for eksempel på kote 180, sa Ole Aabel Tryggestad.

Kvikkleireforekomster deles inn i tre grader:

1. Høy
2. Middels
3. Lav

De 10-15 siste årene har det vært en god del utvikling i regelverk som har hatt innvirkning på geoteknikerens arbeid. NVEs retningslinjer i 2008 og 2009 er én, Eurokoder i 2010 en annen og TEK 10 og TEK 17 har også fått stor betydning på grunn av forskriftenes henvisning til NVEs retningslinjer.

Marin leire og morenerygg i Moss

I innlegget på Hallingtreff viste Ole Aabel Tryggestad til tidsaktuelle eksempler fra området ved Moss. Der har et stort jernbanerprosjekt gått på forsinkelser på grunn av kvikkleire i grunnen. E6 går forbi byen og ligger pent og stabilt på en morenerygg som følger Oslofjorden. Bare noen hundre meter lenger ut er det et mye marint avsatt leire.

– Et VA-prosjekt med en stor vannledning like nord for Moss går ved siden av denne moreneryggen. Der har mye varierende grunnforhold skapt utfordringer for byggherre og entreprenør, sa Tryggestad.

Han peker på NVEs veileder for kvikkleire (2019) og veileder for utredning av skredfare i bratt terreng (oppdatert november 2020) som nyttige verktøy.

Strengere regler for grøfter

Nye og skjerpede regler for grøfter har gitt mye arbeid for geoteknikere. Her peker Tryggestad også på en veileder fra regionale verneombud (RVO) som nyttig hjelpemiddel med mange gode praktiske tips. Han delte også ett tydelig råd mot kostbare overraskelser i grunnarbeidet:

– Kontakt geotekniker tidlig heller enn sent. Små justeringer i geografisk plassering av bygg, kummer eller ledningstraseer kan gi store utslag i kostnader. Hvis vi blir involvert sent – gjerne når grøfta allerede er åpen – da blir det kostbart for alvor, sa Ole Aabel Tryggestad i Multiconsult.