Sjøledninger både miljøvennlig og gravefrie

Under årets Hallingtreff var det prosjekter på Bømlo i Vestland og Gjøvik i Innland som fikk ekstra oppmerksomhet.  
Bømlo kommune har tatt i bruk innovative metoder ved sjøsetting og kontroll av sjøledninger i sitt øysamfunn. I øykommunen Bømlo er om lag 30 prosent av alt ledningsnett etablert i sjø, opplyste  prosjektleder Odd Petter Habbestad i Bømlo Vatn og avløpsselskap AS på direktelink fra kommunesenteret Bremnes. Selskapet eies av Bømlo kommune, men er et av få vann- og avløpsselskaper i Norge som er etablert som et eget aksjeselskap. Selskapet har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av VA-anleggene i kommunen.

Kartlegger sjøbunnen

-Vårt mål er at vi skal ha en så godt scannet trasè at jobben skal gjøres kun èn gang. Det er svært viktig å finne den beste traseen, både med tanke på økonomi og ledningens livslengde når nye ledningsstrekk mellom de mange øyene skal etableres. Vi er svært opptatt av at en ledning aldri behøver å flyttes når den først er etablert. Derfor er det viktig å ta i bruk de tekniske hjelpemidlene som er tilgjengelig, og da er en miniubåt et bedre hjelpemiddel enn de tradisjonelle sjøkartene, mente Habbestad.
Forberedelsene er den viktigste jobben i forbindelse med etablering av en sjøledning. På Bømlo er det også utviklet en spesialdesignet rigg for oppkveiling av rør etter at de er sveiset sammen. Vanligvis føres ledningene rett ut i sjøen for hver sveiseskjøt, men i de tilfeller det er plassproblemer enten på land eller i sjøen kan en oppkveiling var en god løsning. I det aktuelle prosjektet som ble omtalt fra Bømlo var det totalt tre strekk hver på 2.200 meter, og entreprenørselskapet valgte derfor å kveile rørene selv om dimensjonen var på hele 250 mm. Med mye vær og uvær ute i havgapet hadde dermed entreprenørselskapet bedre kontroll på hele prosessen.

Nyutviklet rør i stor dimensjon

Det andre prosjektet som de 250 deltakerne på årets digitale Hallingtreff fikk inngående kjennskap til var det spektakulære sjøledningsprosjektet i Mjøsa der den nye SESU-XL- sjøledningen ble tatt i bruk for første gang.  Dette er en ny type ferdig vektet PE-rør i større dimensjoner som kan senkes i sjøer og innsjøer uten bruk av betonglodd. Ledningen som ble benyttet i Mjøsa var på 630 mm, og var en del av den nye reservevannløsningen mellom Gjøvik og Biri.
Det nye SESU-XL-røret er et rør i rør løsning der mellomrommet mellom rørene er fylt med olivin. Dette er et tungt mineral med egenvekt på ca. 3,3. Sammen med en viss mengde vann ligger olivinen låst mellom det indre og ytre røret, med en spesialdesignet endetetting i hver ende. 

Sjøledningsekspert
Senior ingeniør, prosjektleder og yrkesdykker i COWI i Fredrikstad, Olav Solheim, er trolig en av landets fremste rådgivere på nettopp sjøledninger, og var også prosjektleder for dette prosjektet.
På direktelink fra Fredrikstad fortalte han at det er mange ulike prosesser man må gjennom i et prosjekt som Gjøvik-prosjektet.

-Her ble det samlet inn en stor mengde informasjon, inkludert trafikk på Mjøsa, oversikt over båthavner og en detaljert kartlegging av sjøbunnen med påvisning av allerede eksisterende kabler og rør, som det er en del av i Mjøsa.  Her måtte vi forholde oss til kabler fra Elvia, som ligger på bunnen av Mjøsa.
Dimensjonering og beregning av anlegget er også en viktig del av de forberedende arbeidene. Her er det fokus på krefter som er i sving i forbindelse med senking og drift av rørene.

Myndighetsbehandlingen tar også mye tid. Her handler det om å utarbeide en rekke rapporter om naturmangfold og miljø, geoteknikk og dessuten søknader som sendes til med kommuner, fylkeskommune,  fylkesmann, Norsk Maritimt Museum, grunneieravtaler, krysningsavtaler med kabeleierne, og dessuten andre offentlige etater og organisasjoner.

Selve konkurransegrunnlaget krever også mye tid med tegninger og beskrivelser, forklarte Solheim videre. Det var egne kontrakter for leveranser av rør og anleggsarbeidene, der Hallingplast fikk rørleveransen og ØPD fikk anleggsutførelsen.

Selve kartleggingen ble gjennomført med ekkolodd og multistråle-ekkolodd i tillegg til ROV (Remotely Operated Vehicle) som er en miniubåt, for påvisning av el-kablene. Her ble det gjort omfattende grunnundersøkelser med sedimentprøvetaking for å sjekke ut om det var forurensede masser.

Senkingen en kritisk fase

Selve senkingen av røret er den kritiske fasen, forklarte Solheim. Dette ble også bekreftet av operatør Stig Rype i entreprenørselskapet ØPD. Det er stor påkjenning når et rør skal ned til 230 meters dybde. Det er denne prosessen som også blir dimensjonerende for rørstyrken. Det var her SESU-røret fra Hallingplast viste seg å være det beste valget. Siden sjøledningen skulle etableres i et rasutsatt område var det viktig å sikre styrken i røret.
-SESU-røret er like sterkt som armert betong og vil tåle et ras, hevdet Solheim.
Solheim mener den store fordelen med SESU-rørene er den jevne belastningen på hele strekket og at  selve installasjonen tar kortere tid fordi man slipper å montere belastningslodd. Man unngår også korrosjon på bolter, som har vist seg å være en utfordring.
-For å beholde kontrollen med senking er det viktig at den går svært sakte.  Her er det en balanse mellom lufttrykk og vanntrykk som gjelder. Etter hvert som røret synker skal dette balanseres for å unngå at ledningen knekker, forklarte han.
Gjøvik-prosjektet har vakt stor oppmerksomhet og Hallingplast har allerede fått en rekke henvendelser fra andre ledningseiere som gjerne vil innhente mer informasjon om produktet med tanke på miljøvennlig og gravefri etablering av ledningsnett.