Finner vannlekkasjer med ørene og digital teknologi

Tekst: Jørn Søderholm

Lekkasjesøking er en veldig givende jobb i seg selv. Man er med på å bekjempe et vanntap. Et vanntap handler om både økonomi og vannproduksjon. Uansett om lekkasjen vi finner er på 10 eller 400 liter i sekundet.

Det sier Stein Andersen. De siste fem årene har han jobbet i Oslo VAV. Først som VA-rørlegger, og de siste 2-3 årene som lekkeasjesøker. Her tilbringer han mange arbeidstimer og -dager rundt om i hovedstaden, på jakt etter vannrør som lekker.

– Vi har vært med på det meste av store og små lekkasjer. Til og med vært inne på NRK Østlandssendingens direkte sending mens en akutt situasjon pågår, ler den humørfylte oslogutten.

Som lekkasjesøker er det kanskje "bedre" å finne de store lekkasjene enn de små? Men nei. Det er akkurat like motiverende å finne lekkasjer på ti liter i sekundet som en av de store på 400 liter i sekundet.
– De små kan være vanskeligere å finne. Sånn sett er de en større faglig utfordring, sier han.

Det viktigste verktøyet til en lekkasjelytter er – kanskje ikke overraskende – ørene. Men tekniske hjelpemidler er viktige, og blir stadig mer avanserte. Både redskap lytterne har med i bilen og fastmontert utstyr.

– Ved å jobbe systematisk med både leting og fastmonterte loggere/hydrofoner vil vi kunne fange opp en del lekkasjer før de bryter opp. Om de bryter opp kan vanntapet bli formidabelt, sier han.

Lekkasjelytting på store dimensjoner

I det siste har Oslo VAV utplassert hydrofoner i særlig bruddutsatte områder, med stor suksess. Hydrofoner måler lyd i vannstrømmen mens korrolerende loggere måler lyd utenpå rør.

På Hallingtreff 2024 skal Andersen holde et innlegg der han deler av sine erfaringer som lekkasjelytter, med spesiell fokus på store rørdimensjoner. Store dimensjoner og plastledninger har én ting til felles, som gjør lekkasjelytternes jobb ekstra vanskelig.

Hva denne utfordringen er? Det får du vite på Hallingtreff.